En litt bortgjemt sak dukket opp herforleden: Byantikvarens innspill til kulturminneverdier i forbindelse med
områderegulering for Skøyen.

Blant Byantikvarens innspill til verneverdig villabebyggelse er Tingstuveien på Bestum. Byantikvaren skriver at villabebyggelsen vil bli ført på Byantikvarens gule liste, og supplerer
tidligere listeført og bevaringsregulert bebyggelse i områdene.

Se hele rapporten på Saksinnsyn eller klikk på bildet.

I en artikkel i Akersposten.no skriver journalist Vidar Bakken at luften for mange i Bydel Ullern er dårlig.

Dataene han refererer til er fra Bymiljøetaten. De har publisert et kart som viser forurensningen i Oslo.

Les resten av artikkelen ved å klikke på bilde.

Under finner du faksimile av svaret fra Huseiernes Landsforbund. Bedøm selv svaret.

Det vokser frem en ny vekst og vern konflikt i Norge. Denne gangen er det ikke kampen mellom uberørt natur og utbygging som får oppmerksomhet. Derimot konflikten mellom konsekvensene av fortetting på den ene siden og ønske om bevaring av kvalitetene i etablerte bomiljøer på den andre. Store reguleringssaker i Oslo de siste årene har synliggjort konfliktene, men problemstillingen angår byer og boligeiere i hele Norge.

Villabebyggelsen på Nedre Grefsen og småhusbebyggelsen på Skøyen har det siste året blitt viktige symbol på konflikten mellom vekstivrige politikere, «sannhetsforvaltende» kommunale byplanleggere og profittjagende utbyggere på den ene siden og den enkelte boligeier eller grupper av boligeiere på den andre. Sammen med boligeiere fra hele Oslo, klarte beboergruppene i disse områdene å foreløpig stanse planene for en massiv fortetting som utfordret eksisterende bomiljøer og folks livskvalitet. Men det var så vidt. Fra sidelinjen har det vært trist å se hvordan makta, både den politiske og den kommersielle, ter seg i møte med vanlige folk. Det skal stort mot, rak rygg, mange timer og talent for organisering og lobbyarbeid for å vinne frem med argumenter og fakta når du ikke selv tilhører den privilegerte gruppen som setter premissene for planene og definerer temaene for debattene.

Norge er i endring. Vi blir stadig flere innbyggere og stadig flere av oss ønsker å bo i de store byene eller rett i nærheten. Denne utviklingen er drevet av oss og de frie valgene vi gjør som individer. Det er bra at folk selv bestemmer hvor folk vil bo. Utviklingen er forutsatt og vil fortsette. Det er allikevel et stort men – vekstprognosene som ligger til grunn for de massive planene for fortetting i bykommunene nedjusteres nå. Innbyggertallet vokser ikke like raskt som vi trodde bare for to år siden. Sentraliseringen avtar også. Nå er det randkommunene til de store bykommune som spås å vokse mest og raskest. Behovet for å bygge nye boliger i Oslo og de andre store byene er mindre enn det plan- og bygningsetatene har basert sine planer på. Men - flere boliger og fortsatt fortetting blir det uansett behov for. Derfor er det viktig å flytte livskvalitet øverst på lista over mål som skal oppnås når planer legges.

Behovet for nye boliger i stort volum har gjort noe med debatten blant og argumentene hos byråkrater og politikere. Virkemidlene blir så dominerende at de etter hvert fremstår som mål i seg selv. Målet om høy livskvalitet for alle må være førende for utvikling, byplanlegging og fortetting, men drukner i en prosess som blir drevet av volumsyke og profittjag.  «Knutepunktsstrategi» eller «Bilfri by» for eksempel er ikke mål i seg selv – de må være virkemidler for noe større. Og det er slett ikke gitt at de er gode virkemidler. Virkemidlene vi må bruke er de som gjør at vi får rammer til å leve gode liv. Da er stikkord som historisk identitet og bevaring av strøksegenart viktig. Mangfold av folk, aktiviteter og kulturbakgrunn likeså. Fortettingen må ikke skape den kjedelige, skrivebordsskapte, ensartede byer. Byen må være inkluderende, åpen og med fullt av folk i de åpne rommene, torgene, kafeene og på dugnadene.

De færreste av oss tror at alt kan bli som det var før. Jeg snakker med mange medlemmer i Huseiernes Landsforbund som vil oppleve negative konsekvenser av planlagt utbygging og fortetting, men som forstår at vi som fellesskap må balansere mellom individets og det store felleskapets behov. De aksepterer valg og beslutninger som går utover dem selv. Men det jeg opplever opprører sindige og reflekterte boligeiere, er at myndighetene ikke involverer, ikke lytter og opptrer arrogant i møte med vanlige folk. Vi blir snakket til på en måte som skaper inntrykk av at vi er dumme, egoistiske og ikke har satt oss inn i saker og fakta. Og vi blir maktesløse overfor et vesen som i egne øyne forvalter sannheten.

Vi vil i vårt politiske arbeid bidra til at oppmerksomheten flyttes fra virkemidler til mål. Vi vil bistå beboergrupper når de trenger bistand i møte med de profesjonelle aktørene i rådhusene. Og vi vil opptre balansert. Det innebærer at vi ønsker vekst, utvikling og fortetting som fremmer gode bomiljøer og høy livskvalitet velkommen.